Etter fem dager på Big Island (egentlig Hawaii) er jeg tilbake i San Francisco, og flyr hjem til Oslo på mandag. Har lagt ut noen bilder av "lavaøya" Big Island: tørkesida av øya er nærmest en lavaørken, men på regnsiden er det grønt og frodig. Big Island er kjent blant annet for sin fortsatt aktive vulkan, kaffe som dyrkes i lavaen, høye vulkanske fjell på rundt 4200 moh.
Hadde leiebil og kjørte mye rundt på denne største øya på Hawaii (kjørte totalt ca. 1100 km). To siste dagene tok jeg det litt roligere og så gamle kulturminner i området hvor jeg bodde (på Kona sida av øya: byen Captein Cook de første nettene, deretter en natt i selve Kona). Strendene var forøvrig stengt de siste to-tre dagene jeg var der grunnet høye bølger. Litt badeliv og soling fikk jeg likevel med meg mellom besiktigelse av vulkanene, fjellene, gamle steintempler, osv.
Røyken fra den aktive vulkanen Kilauea sees til venstre på bildet (http://en.wikipedia.org/wiki/Kilauea).
Krateret med røyk som stiger. Dessverre ingen lava som spruter, men på natta kan man se at det rødgløder fra bunnen av krateret (neste bilde).
Et stykke unna krateret strømmer lava til sjøen, og det fører til at Big Island blir enda større. Mulig å besøke dette stedet på sen ettermiddag og kveld for å se det gløde om kvelden. Dessverre kommer og går lavaflommen som den selv ønsker, og den stoppet to dager før jeg kom. Likevel artig å oppleve stemninga og stedet, og ikke minst: alle sikkerhetsadvarslene. Jeg skjønner godt det er farlig å gå for nært lavastrømmen, eller komme nær sjøen som koker nåe lavaen strømmer inn. Men beskrivelsen av gangstien på ca. 800 meter til utkiksplattformen overdrev noe når det gjaldt vanskelighetsgrad. Stien ble beskrevet som svært ujevn, og man måtte ha gode sko, lange bukser, hansker på hendene, godt med vann, lommelykt (det blir riktignok mørkt her). Jeg så for meg en svært ulendt sti gjennom lavaene hvor man måtte bruke hendene for å klatre (derfor hansker for å beskytte mot skarp lava). Stien viste seg å være nærmest flat som et stuegulv, men litt ujevn, påmalt refleks lyste opp også om kvelden.
En av Hawaiis Black Sand Beaches. Flott, men med farlige strømmer.
Høydepunktet for besøket på Big Island? I alle fall det høyeste punktet på Hawaii, og det høyeste jeg har vært: Mauna Kea på 4207 moh (http://en.wikipedia.org/wiki/Mauna_Kea).
Heldigvis (?) mulig å kjøre helt til topps, om man trosset de mange advarslene om hvor ille veien er (viste seg å være en av de bedre grusveiene jeg noen gang har kjørt, og siste kilometerne asfalt, problemet likevel at sanda er noe løs, bremser kan går varme når man kjører ned, eller bilen stopper grunnet tynn luft).
Mauna Kea er spesielt kjent som et av verdens viktigste steder for observatorier grunnet gunstige forhold for å se på stjernene: det er det høyeste fjellet på verdas fjerneste øyer hvor det er lite lys om natta. Toppen er full av observatorier som forsterker følelsen av et månelandskap, og man får nærmest en science fiction følelse.
Men best av alt? Endelig fant jeg snø på Hawaii!!! Dessverre ikke så mye igjen av snøen som falt to uker før, men litt til å kose seg også på Hawaii. Forøvrig: når snøen faller her på fjellet er det populært for de lokale å dra opp for å stå på ski, snowboard og surfebrett ned fjellsida. Eller ta snø ned på stranda hvor de bygger snømenn.
Ett av de gamle arkeologiske kulturminnene på Hawaii: et tilfluktsted med templer og strukturer som går tilbake til 1500-tallet (http://en.wikipedia.org/wiki/Pu'uhonua_o_Honaunau_National_Historical_Park).
Tempel (heiau) ved Kealakekua Bay (http://en.wikipedia.org/wiki/Kealakekua_Bay). Her gikk James Cook i land i 1779, og han ble noen uker senere drept av lokalbefolkningen. Et monument etter Cook er reist i bukta.
Hawaii ligger farlig til for tsunamier, og det er advarselsskilt overalt.
Også over paradiset Hawaii går sola ned. Her fra en strand som ikke ble stengt av grunnet de høye bølger, men hvor ingen denne dagen likevel gikk lenger ut i vannet enn at stortåa ble dyppet på det stedet bølgene slo lengst inn (foruten surferne som lekte seg).
Latmannsliv på hotellet siste dag på Big Island. Endelig fikk jeg lest litt bøker, men det var vel så artig bare å sitte i timer og se på bølgene som brøt.
Banyantre og "kongelig palass" fra 1830-tallet i Kona.
Lokale surfehelter som gleder seg over store bølger i Kona.
Og så var ferien (?) over for denne gang.... Avklimatisering en helg i San Francisco før jeg er tilbake i Oslo til vinter og snø.
